Vi kan lengte etter en endring i livet men "selvet" kan ikke endres, det må befris - vi kan bare prøve å bli mer lik oss selv. Hvis vi ser hva vi faktisk gjør i nuet kan vi bli oppmerksom på hvordan vi ofte unngår å leve opp til vårt eget potensiale, for det krever faktisk mye energi å la være å være seg selv - energi som vi kan fri opp til bedre formål. Vi blir bevisst på hvor sterke og tilpasningsdyktige vi faktisk er her og nå og muligheter åpner seg som vi ikke så før.

Det vil si at terapeuten faktisk ser DEG og ikke en diagnose eller hvordan du passer inn i et teoretisk rammeverk. Terapitimen er en time der du er helt fri til å føle på hvem du er og hva som står i veien for at du skal utfolde deg. Terapeuten støtter deg og fasiliteter din reise i nuet. For mange er det meget befriende å fokusere på her og nå i stedet for å la der og da fortsette å definere en.

Vi mennesker bygger oss opp adferdsmønstre som følge av vår kapasitet for kreativ tilpasning til situasjoner som oppleves som vanskelig. Vi holder på disse mønstrene selv om de ikke lenger er hensiktsmessig. Gestaltterapi åpner for å bygge på nye erfaringer i trygge omgivelser.

Gestaltterapeuten fornekter ikke sin egen menneskelighet. Mange har et bilde i hodet av en psykoterapeut som en kald skikkelse, en som fornekter seg selv for å fokusere på klienten. Gestalt ser at dette ikke er realistisk: at forholdet mellom klient og terapeut faktisk er en mellommenneskelig relasjon, ikke en relasjon mellom klient og et apparat.

Gestalt som betyr helhet eller skikkelse bygger på to grunnleggende erkjennelser: at mennesker har en evne å skape meningsfulle helheter (gestalter) ut av de bruddstykkene som våre sanser gir oss og at vi organiserer våre sanseinntrykk i forgrunn og bakgrunn- at vi ser det vi fokuserer på i øyeblikket.